tjorvi -




God made me this way.

"Hvorfor er jeg aldri vre bra nok?" "Hvorfor kan jeg ikke vre like tynn som de derre modellene som vandrer p catwalker og ser stunning ut?" "Lurer p hvor lenge jeg kan g uten spise.." "Ser de at jeg har lagt p meg ett gram?".

Det her er bare noen f av de tankene som farer gjennom hodet p tenringsjenter og eldre jenter, dessverre. Tankene om aldri vre bra nok, aldri kunne strekke til og vre likeperfekte som de vi ser preger forside bilder gang p gang. Hver gang vi ser de og fr tanker som "jeg skulle gjort alt for ha hennes ansikt og hr" og "jeg kunne drept for kroppen hennes" pluss s mye mer. For mange er det blitt s vanlig tenke snn, tenke nedlatende om seg selv. Det blir lettere og lettere for hvert sekund, hver dag, hver mned og hvert r sammenligne seg med andre jenter. Samtidig som andre ikke kan fatte hvorfor vi har snne tanker, hvorfor vi ikke er fornyd med oss selv. Vel .. jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal forklare det. Hvordan skal man forklare det? At man haterseg selv og kan ikke fordra ta en ekstra titt i speilet for man vet hva som venter. Hvor lett er det ikke da la tankene fare og drmme om ett annet utseendet og kropp?

Jeg er en av de utallige jentene som tenker snt, som har denne hverdagen. Disse tankene kan gjerne falle inn som sludderog vs hos mange andre, men det betyr slettes ikke at de ikke finnes! Det er s mange som lukker ynene sine og strr sukker p livet sitt, de som vil ha det perfekte liv og ingen torner i rosen(e) sin(e). For gudskyld, jeg dmmer ingen, langt ifra! Jeg misunner dere som har det bra. Men dere kan g glipp av s mye og mange, g glipp av de herlige menneskene som dessverre sliter mer enn andre. Dette er mennesker som har s utrolig mye omsorg og kjrlighet de kan gi, men som blir vanskelig nr mange mennesker overser de.

Det knyter seg hardt i magen min, hver eneste gang. Pusten stopper. Skal jeg trre sta steget, ta sjansen p enten bli knust eller kjenne en lettelse? Eller skal jeg bare st her i uvitenhet? Det blir for mye. For mange tanker og flelser p en gang. Jeg m vite. M ha kontroll. Men hva om jeg blir knust? Hva om det ikke viser det jeg vil se? Nei, jeg m bare ta sjansen. Vise hvem som er sjefen.
Hver gang jeg skal p vekten, hver gang jeg ser p den s kommer denne utemmede djevelskapen av tanker og flelser i hodet - strre enn noen gang. Jeg kan ikke noe for det, eller kan jeg det? Er det min skyld at jeg fler meg s fl? Er det min skyld at jeg tenker alt det her? Kanskje jeg burde ta lobotomi.. Skulle nske jeg kunne vre som de modellene jeg ser p tv og magasiner, de pene og guddommelige jentene og kvinnene. En "positiv" tanke er jo at det er flere som meg der ute, er det ikke det? Men det er ogs trist. Trist tenke p at det er flere som fler seg s liten og knust nr vekten viser ett strre tall enn sist.

Hvorfor m man vre s perfekt i denne store verden? Kan man ikke vre som man ble skapt? La jenter/kvinner som ser mer sunne ut vre p forsidene deres, de dere kaller for "plus size" modeller. Er det ikke mer riktig at det er de vi br se opp til?

Hvordan skal jeg klare slutte denne tankegangen? Har hrt s mange ganger (hadde jeg ftt en tier for hver gang ...) at jeg ikke m tenke snn, at jeg er bra nok som jeg er og blabla. Det er ikke s lett innse det selv, nr man har en lettere "forvridd" tankegang om hva som er bra nok. Det m mye jobb til for fle seg vel, fle at man er mer enn bra nok for de rundt seg. Vi m omgi oss med mennesker som bryr seg, viser kjrlighet og er positive. Man m fle seg trygge p de rundt seg, snakke om hvordan man fler seg. Det er ikke lett, langt ifra. Jeg selv har en utrolig lang reise foran meg for at jeg skal kunne st foran speilet og skrikeJEG ER BRA NOK!. Langt inn i fremtiden, vil jeg kanskje kunne klare det. Jeg vet at det er flere der ute som ogs vil klare det!

Til deg der ute: La aldri noen hakke ned p deg. Du er mer enn bra nok. Tvil aldri p noe annet. Vi elsker deg som du er. Du er perfekt akkurat som du er.

Ett sprsml; hva er egentlig perfekt?

Silje.



Datt nesten av stolen. (?)

Har sovet helt til n. Sov s drlig i natt, s jeg vurderte nesten sette opp en felle for Jon Blund for s riste litt sovepulver og sweet dreams ut av'n. Men, siden jeg ikke hadde energi til gjre noe annet enn enn bare ligge i senga, s ble jo ikke det noe av. Men det sier vel seg selv, da? Gudene vet hvor mange ganger mamma prvde vekke meg i dag fr hun dro p jobb, jeg hadde ikke sjans til komme meg ut av senga, eller holde meg vken. S, jeg har n mindre enn halve dagen igjen, ikke det en gang, p finne p masse sprell. Med andre ord, jeg kommer til sitte akkurat her:

Godt planta i sofaen med snusen, noe godt knaske p, yer som sjeler og mamsen resten av kvelden. Spare opp litt energi til i morgen, for da har jeg samtaletime med Svein! Kontakten min i Samtaletjenesten, en veldig kul og snill kr. Skulle egentlig mte Pernille, men siden jeg sov tyngre enn grunnmuren til huset, s ble jo ikke det noe av. Skulle jo mte hun rundt 10-11 i dag ... I will make it up 2 you! I promise.


Men jo; til overskriften. Jeg tenkte jeg skulle veie meg, siden det er jo hele 1 eller 2 dager siden jeg sist sjekket. Noe av det "positive" med det jeg sliter med, hurra for det og klapp p skulderen. Men ja, nr jeg stelte meg p vekta kun ifrt en hvit singlett og den fine rosa trusa mi, s mtte jeg dobbelt sjekke. Det er umulig, det skal egentlig ikke g an. Tror jeg sjekket meg sist igr, eller overigr, husker ikke helt. Har verre hukommelse enn gullfisken, mtte faktisk sprre mamma om alderen min igr, siden jeg er s sliten om dagen. MEN; dette viste da vekta til meg fr i dag:

Noe rart jeg begynte lure? Jeg veide 48kg her om dagen, og n veier jeg dette? Ser ogs at jeg ikke klipte neglene mine helt rett, s det beklager jeg virkelig. Hper dere ikke blir kvalme av litt drlig klipte tnegler, blodrer som stikker frem og diverse som blir vist p det bildet her.


N skal jeg kose meg med litt musikk, potetsticks, cola og snus fr mamma kommer hjem med middag. Hper det er noe snadder som begge to liker, alltid vanskelig finne middag til meg. Jeg er en av de mest kresne her i verden, har jeg ftt hre. Det jeg svarer da er; jeg er ikke kresen, jeg vet bare hva jeg liker og ikke liker. Kanskje det er frekt, men jeg spiser ikke det jeg ikke liker. Klarer ikke tvinge mat inn i kjeften, for s svelge og brekke meg for at jeg ikke liker det. Sorey, men det er virkelig ikke verdt det. Da fr jeg nesten heller vre den frekke gjesten som ikke likte maten.




Les mer i arkivet Januar 2014 November 2013 Oktober 2013

Silje Lien

Hei. Er ei jente p 22 fra lille Elverum. Skriver om alt jeg fler for og som opptar meg. Er det noe du lurer p eller vil snakke om? siljel_@live.no.

KATEGORIER:

ARKIV:



Image and video hosting by TinyPic
hits