tjorvi -




Jeg forsvinner fra jordens overflate

Dag etter dag, time etter time. Det fles ut som at jeg blir mer og mer borte fra verden. Det er ikke for f sympati eller noe fra noen, det er bare mine flelser, mine tanker og mitt hodet. Det er ikke lett vre den som andre vil du skal vre hele tiden. Du vil gjerne vre den ste, snille og omsorgsfulle jenta hele tiden. Men nr man sliter psykisk, er det ikke like lett. Det er slitsomt bruke den tyelige masken for at andre skal tro du har det bra, er lite snev av lykkelighet i kroppen. Jeg er utslitt. Kroppen min jobber konstant med bekjempe "sykdommen" jeg har. Den jobber konstant med prve f ett smil om munnen, gnist i ynene og beina til g fremover. Hva gjr jeg nr det ikke fungerer mer? Bare ligge i sengen se mitt eget liv forsvinne? Se at de rundt deg behandler deg annerledes siden du er svak, liten og har en flelse av bare vre usynelig? Jeg vet ikke. Jeg orker ikke mer tenke.

//google

Man fler seg rett og slett som bildet, man fler seg ikke bra nok. Ikke bra nok for noen. En eneste liten ting, kan f meg helt p kjret. Det at jeg ikke fr til en liten ting, som riste brdskiven min riktig (de f gangene jeg faktisk spiser).

N skal jeg krype under dyna p sofaen og forsvinne en stund. Forsvinne inn i tvkanaler og mine egne, dystre tanker.

Silje.



Prvelser og flere prvelser

...dette er noe som jeg selvflgelig m gjre. Jeg m gjennom prvelser og utfordringer, hver eneste dag, hver time og hvert sekund. For dere der ute som tror det bare er dra seg i nakken og reise seg opp, s er det ikke s lett. Hadde det vrt s enkelt som riste det av seg, tviler jeg p at mange her i verden hadde slitt. Det er ikke s lett slite med psykiske sykdommer. Det er vanskeligere enn folk tror. Alt blir til en vond sirkel - depresjon, angst, spising og svn. Det er rett og slett helt jvlig.

Dette er noe jeg prver gjre daglig. Nemlig skrive ned alt jeg fler og tenker, prve sortere alt drittet jeg har foregende i topplokket. Skal ogs prve skrive ned alt jeg fr i meg i lpet av en dag... Blir spennende se hva resultatet er, kanskje prve regne ut kalorier?

N skal jeg slappe av litt, raide Internett og slappe av fr middag og juleverksted p Blaarud. I skrivende stund klarte jeg ogs skalle i en lampe som henger ved senga, skjnner ikke at det gr an. Klumsen siljus gjr det igjen.


Silje.



Innleggelse #3

Da ligger jeg godt gjemt under den "gode" dyna de har p Sanderud, igjen. Bare at den gangen her er jeg p en avdeling som heter Allmenn Psykiatri (ikke skyt meg om det er feil - ironisk?). Har allerede vrt her en dag, og det har gtt s fort - men samtidig s sakte. Har snakket med sykepleiere, psykologer og en lege. Alle blir enige om en ting; jeg har en stor angst og stor depresjon. No kidding? Det kunne mamma ha fortalt meg for snart ett r siden. Men det er ikke derfor jeg er her, jeg er her for f hjelp. Jeg vil komme meg opp p beina igjen. Bli kvitt alle de negative tankene (meste parten hvertfall), skyggene, susingen i hodet og ikke minst det kunne g p butikken. Noen ganger skulle jeg nske at jeg kunne bytte med noen andre, men jeg vil heller ikke at noen andre skal ha det snn som jeg har det. S jeg m bare bite tenna sammen, og prve komme meg gjennom det.

Det er vanskelig for meg forklare hvordan jeg har det nr folk spr meg. Av alle ord, meninger og flelser s kommer jeg bare opp med "utslitt". Det forklarer i bunn og grunn hvordan jeg har det, men det hjelper vel ikke s mye for de som vil dra meg opp av den synkende gjrma her? Er det noe jeg m lre meg til, s er det be om hjelp, be om en samtale. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjre det. Hvordan skal jeg bare bable ut om livet mitt til fremmede? Selv om jeg gjr det her, er det annerledes gjre det skriftlig enn muntlig. Her slipper jeg f yekontakt og se de vridde ansiktene deres nr jeg forteller om dagens kosthold, eller hvor lite jeg har vrt p do den mnd her og bommelomma. Jeg hater meg selv for det. Tro meg. Vet det ikke er sunt spise s "lite" som jeg gjr, men se det fra mitt ststed. Jeg syns jeg er feite dorris gange hundre. Klarer ikke se meg i speilet uten finne alle feilene p meg.

S n skal jeg prve sove, fr dag nr 2 kommer. Kryss fingre, tr og hrstr for at jeg kan sove uten vkne en trillion ganger i natt, for da m jeg nemlig sakske og forventer en ddsstraff av Job Blund.

Silje.



I'm going away.

Sitter n og ser p TV sammen med mamma, en time etter at jeg ble vekt av mamma. Har gtt en uke med snorking og skjring av tenner av kjresten min. Forhpentligvis snorket han ikke i hele huset i natt, siden han prvde noe plaster man kan ha p nesa?

Helgen gr ut p prve kose meg s mye som jeg kan med familien min fr jeg blir lagt inn p nytt. Fikk plass p Allmenn Psykiatri p Sanderud SI, og skal inn p mandag klokken 10. Kan prve s mye jeg kan blogge derfra, men er usikker p hvordan det er der, hvordan behandlingen er og hvor sliten jeg er hver kveld. Det blir spennende se hvordan behandlingen osv der vil vre i forhold til den andre avdelingen jeg var p.

Depresjonen og angsten blir egt bare strre og strre for hver dag. Kjenner flelsene mine er p styr, lyst til grine hele tiden. Det suger. S jeg er flink til bruke masken min, late som at alt er bra.

Skriver ikke mye n, har ikke energi.



Endelig tilbake

Fler jeg kanskje m bli flinkere til skrive her, s dere kan flge litt mer med p hva som skjer i livet -og hverdagen min. S jeg skal prve gjre det hver dag, eller kanskje annen hver? Skal ikke love noe, men kan hvertfall prve.

De siste ukene har flydd vekk, men samtidig gtt s sakte. Det er som at livet mitt har flydd vekk, men samtidig som at tiden har gtt s sakte.

Jeg havnet p Sanderud igjen, og samme avdeling som sist jeg var der - Enhet for Akutt-pen. Var en liten betryggelse i det at jeg havnet p samme avdeling, for da visste jeg hvem som jobbet der (heldigvis jobbet alle som jeg hadde sett fr der). Var der i litt over 1 uke n, og jeg har blitt henvist til en avdeling som heter Allmenn Psykiatri p Sanderud SI. S n sitter jeg bare og venter p ett brev og en telefonsamtale om at jeg har ftt plass. Noe som kan ta uke(r) til en mned. For dere som ikke vet hva Allmenn Psykiatri er, s kan jeg forklare godt og greit hva det er. Det er en avdeling som skal ha en mer effektiv behandlingsplan for meg. Det vil blant annet bli gruppeterapi (noe jeg gruer meg til ...), skal bli mer aktivert og snakke med psykolog/lege hver dag. Det vil bli en stor utfordring, men dette er noe alle tror vil hjelpe meg med komme meg videre og ikke havne i det samme mnsteret jeg har havnet i igjen.

Som dere da kanskje skjnner har angsten, depresjonen og spisingen min blitt verre igjen. Jeg gikk ned 2-3 kg bare den lille uken jeg var p Sanderud. Og jeg spiser ikke s mye mer nr jeg har kommet hjem heller. Flelsene mine surrer opp og ned. Plutselig kan jeg ha det kjempe bra, s kan jeg ha verdens drligste dag. Heldigvis har jeg en fantastisk familie, kjreste og venner som str bak meg og holder meg oppe de f cm jeg har igjen for n bunnen.

N sitter jeg godt plantet i sofaen med mamma, mine to gode smssken (lillebror har ogs bursdag i dag og blir SEKSTEN r!!!!) og kjresten og ser p film. :-)

Jeg er s glad for at jeg har han i livet mitt. <3

Silje.

Les mer i arkivet Januar 2014 November 2013 Oktober 2013

Silje LienE

Hei. Er ei jente p 22 fra lille Elverum. Skriver om alt jeg fler for og som opptar meg. Er det noe du lurer p eller vil snakke om? siljel_@live.no

KATEGORIER:

ARKIV:



Image and video hosting by TinyPic
hits