tjorvi -




Nytt hp om mennesker.

Vet det er lenge siden, men jeg er ikke den typiske bloggeren som blogger hvert sekund og fler jeg m ha flere hundre flgere. Jeg har ikke alltid tid eller energi til blogge, hper dere har forstelse for dette.

MEN, til overskriften. Er vel derfor dere leser?

Etter jeg la ut bildet om at jeg venta p legekontoret etter kroppen min nekta lystre meg, fikk jeg noen sprsml om hva som skjedde. Frst av alt, jeg la det ikke ut som en "hei jeg vil ha litt oppmerksomhet, s jeg legger ut ett bildet av det her".. Det skjedde mest for at jeg kjeder meg snn mens jeg ventet p turnuslegen jeg skulle inn til. S jeg tenkte skrive her igjen, og forklare hva som hendte og grunnen til overskriften.

Jeg skulle kjpe mat til valpen min siden han snart var tom, og tenkte jeg skulle sjekke om de hadde det p dyrebutikken p kremmertorget. Siden de ikke hadde det merket, bestemte jeg meg for kjpe meg en bagett p meny til frokost. Mens jeg stod bak en st gammel dame som skulle ha kransekake, kjente jeg at jeg ble mer og mer urolig i kroppen. Svetten kom og jeg fikk hetetokter. Det ble min tur til bestille - en tacobagett, jeg betalte og skulle skrive p kvitteringen siden det var reservelsning nr jeg merket at ikke alt var som det skulle. rene begynte suse, synet ble svekket og kroppen fltes ut som at den hadde dampet i en badstue med flere hundre grader. Jeg holdt meg fast og kjente overkroppen min falt fremover mot benken og hun som jobbet der. Jeg hrte hun sa "oioi", s er det litt svikt i hukommelsen min. Husker jeg kjente en trygg hnd p skulderen min, den holdt meg fast s jeg ikke skulle falle bakover. Om jeg husker helt riktig, s svaiet/ristet jeg forsiktig og kraftig frem og tilbake for klare finne balansen. Hva skal man gjre i en snn situasjon der man ikke har kontroll over kroppen? Jeg gjorde det jeg kunne og holdt meg fast og oppreist med alle mine krefter mens hun som jobbet spurte om jeg hadde epilepsi eller diabetes. Det kom en vakt bort og spurte hva som skjedde, gr det bra og skal jeg ringe til ambulanse? Plutselig var det en stol bak meg som den fremmede mannen hjalp meg til sette meg ned p. Prvde virkelig komme til meg selv igjen mens jeg kjente at det suste som niagara falls i rene, hetetoktene som fikk svetten til piple frem fortere enn kviser p uren og fet hud, synet som forsvant i full fart for s rygge tilbake i skallen min og svimmelheten som fikk alt til snurre rundt som en karusell. Jeg fikk ett glass vann og kjente jeg klarte prate. Forklarte at jeg hverken hadde epilepsi eller diabetes, men det kunne vre at jeg hadde veldig lavt blodtrykk eller blodsukker. At jeg ikke hadde spist enn siden jeg skulle ha baguett og kjpe meg en cola for f fart p blodsukkeret. Nr de skjnte det gikk bedre, spurte vakten meg om det gikk bra at han gikk videre. Jeg tok baguetten og sa tusen takk for hjelpen litt sjenert men med takknemlighet i stemmen og ynene, gikk inn for kjpe meg cola og vandret hjem. Ringte kjresten for ha en trygghet til jeg kom hjem igjen.

Hadde det ikke vrt for at jeg stod der jeg stod, hadde jeg nok gtt i bakken. Og hadde det ikke vrt for de fremmede jeg tilfeldigvis hadde rundt meg, hadde jeg nok gtt i bakken. I dag er det s mange mennesker som delegger vrt syn p menneskeheten, med bde voldtekt, mishandling, krig, tyveri osv. Det er disse sm hendelsene som i dag, som gjr at jeg fr en flelse og ett lite hp om menneskene. At det faktisk finnes gode mennesker, fremmede ser at noe er p vei til skje og stepper opp. Ikke alle som ville ha holdt en fremmed person de ser er p til besvime oppe med en trygg hnd. Det at jeg fikk den hnden p skulderen min ga meg en trygghet om at jeg ikke ville falle bakover. De handlet raskt og rolig.

Tusen takk for at dere gir meg og andre ett hp for menneskeheten. Takk for at dere er til og har ett godt hjerte! Dere fr kanskje ingen overskrift eller midtsiden i vg, men dere blir sett p som hverdagshelter og gode personer for de dere hjelper.

Mamma og lillessteren min har ogs vrt helt fantastiske i dag. De har tatt vare p valpen min og meg i dag. C har holdt rundt meg, spurt meg flere ganger om jeg trenger noe og strket meg p armen og hret. Mamma har hatt momo tid med twist, gitt han mat og gtt ut med han. Jeg er s takknemlig for dere, for hver dag ekstra jeg fr med dere.

- Silje.

Les mer i arkivet August 2014 April 2014 Januar 2014

Silje LienE

Hei. Er ei jente p 22 fra lille Elverum. Skriver om alt jeg fler for og som opptar meg. Er det noe du lurer p eller vil snakke om? siljel_@live.no

KATEGORIER:

ARKIV:



Image and video hosting by TinyPic
hits