Det er snart to år siden .. (tjorvi)



  • Det er snart to år siden ..


    Tiden har gått så fort. Den har flydd avgårde, fortere enn jeg skulle ønske mange ganger. Dere som har fulgt med på min dårlige blogging, vet selvsagt hva jeg prater om. Tenk at i februar 2015, er det 2 år siden min egen kamp om livet startet. Min tabu, mitt liv som så mange ikke klarer å skjønne seg på. Depresjon og angst. Altfor mange her i verden er uvitende om denne enorme kampen så altfor mange sliter med. Hvorfor? Er de redde? Redde for å spørre vedkommende om hva det går utpå? Det er bedre at dere spør hva det handler om, enn at dere skal snu ryggen til den det gjelder.

    Siden februar 2013 har jeg vært gjennom mye. Det startet med fosterstilling i sofaen og flere liter med tårer. Legen sjukmeldte meg og sendte meg til Sanderud. Der havnet jeg i noe som føltes ut som en evig sirkel før jeg fikk ordentlig hjelp. Ikke før i slutten av November i fjor havnet jeg på riktig avdeling, den avdelingen som skulle hjelpe meg med å forandre livet mitt til det bedre. Allerede andre dagen min der, tenkte de at jeg kunne ha ADHD. Etter noen dager ble det garantert, "du har sterk adhd, og har mest sannsynlig hatt det hele livet". Hvor ble det av hjelpen før den tid? Lærerne skyldte heller på at jeg ikke klarte å konsentrere meg på grunn av dataen, legen sendte aldri inn forespørsel om ADHD testing - selv om jeg nevnte flere ganger at jeg trodde jeg kanskje hadde det. JA, jeg er glad for at det endelig ble oppdaget og det i en "tidlig" alder. MEN, jeg kjenner fortsatt frustrasjonen over systemet som sviktet. Hadde de faktisk oppdaget det før, hadde jeg ikke fått den alvorlige angsten og depresjonen som jeg hadde. Da hadde jeg ikke måtte gått gjennom det helvete jeg faktisk gikk gjennom. 

    Den dag i dag kan jeg med en stolt hånd på hjertet si; jeg kom meg gjennom det. Sliter fortsatt litt med depresjon i ny og ne, men ikke i nærheten av sånn jeg hadde det før. Det siste året har jeg nemlig klart;

    - Metallica konsert hvor det var rundt 40.000 mennesker.
    - Bestått voksenopplæring innen Helse og Oppvekst.
    - Begynt på voksenopplæring innen Helsefagarbeider.
    - Gjort meg ferdig på DPS, Elverum.
    - Fått riktig hjelp og medisin.
    - Begynt på en praksis plass som jeg elsker.
    - Funnet ut hvem jeg faktisk kan stole på, og som jeg vet alltid vil være der.

    Jeg har fortsatt en lang vei igjen å gå. Livet mitt ble startet på nytt når jeg fikk diagnosen ADHD, alt unntatt basiskunnskapene mine ble slettet. Må lære meg hvordan jeg skal fjerne de uvanene jeg har lagt til meg på grunn av manglende hjelp, finne metoder som vil hjelpe meg videre så jeg ikke faller helt ned igjen. Det er mange som sier «bare rist det av deg, ta deg i nakkeskinnet og kom deg på beina igjen». Vet dere hva? Det er ikke så jævlig simpelt. Tror dere virkelig at verden hadde hatt så mye av depresjon og angst her i verden, hvis det var så enkelt? Det er ikke noe rart det kalles tabu. Folk er mer redde for å spørre hva det faktisk går utpå, redde for at de ikke skal klare å gi bra nok respons når svaret er gitt. Det betyr mer enn dere aner når dere faktisk spør, det viser at dere har ett hjertet og bryr dere.

     

    I dag har jeg gått to timer ute. Hadde jeg klart dette for ett år siden? Aldri. Jeg hadde ikke hatt en sjanse i havet for å gjennomføre dette. Skriver ikke det her så folk skal si at jeg er så sterk, flink og modig. Jeg vil vise til dere andre der ute at dere er ikke alene, dere kommer dere gjennom det. Selv om alt virker mørkt og helt jævlig, det finnes faktisk ett lys i tunnelen. Det kan bare ta lang tid før man finner det. Jeg hadde daglige tanker om å ta mitt eget liv. I dag? Jeg er glad for at jeg lever, for at jeg ikke tok det dumme valget om å ende det. Har en herlig familie, valpen min og venner rundt meg som støtter meg og som faktisk liker meg for den jeg er. Aldri gi opp håpet om å en dag bli frisk igjen, aldri la lyset slukkes helt. Med tid og positive mennesker rundt deg, vil også du komme deg opp igjen. Trenger du noen å snakke med? Snakk med meg. Jeg har levd det helvete. Jeg har vært der. Jeg kom meg gjennom det. Jeg puster fortsatt.




    - Silje.



    kommentarer til "Det er snart to år siden .."

    modahls94

    15.09.2014 kl.18:22

    fine bilder :)


    legg igjen en kommentar...








    hits