Nytt håp om mennesker. (tjorvi)



  • Nytt håp om mennesker.


    Vet det er lenge siden, men jeg er ikke den typiske bloggeren som blogger hvert sekund og føler jeg må ha flere hundre følgere. Jeg har ikke alltid tid eller energi til å blogge, håper dere har forståelse for dette.

    MEN, til overskriften. Er vel derfor dere leser?

    Etter jeg la ut bildet om at jeg venta på legekontoret etter kroppen min nekta å lystre meg, fikk jeg noen spørsmål om hva som skjedde. Først av alt, jeg la det ikke ut som en "hei jeg vil ha litt oppmerksomhet, så jeg legger ut ett bildet av det her".. Det skjedde mest for at jeg kjeder meg sånn mens jeg ventet på turnuslegen jeg skulle inn til. Så jeg tenkte å skrive her igjen, og forklare hva som hendte og grunnen til overskriften.

    Jeg skulle kjøpe mat til valpen min siden han snart var tom, og tenkte jeg skulle sjekke om de hadde det på dyrebutikken på kremmertorget. Siden de ikke hadde det merket, bestemte jeg meg for å kjøpe meg en bagett på meny til frokost. Mens jeg stod bak en søt gammel dame som skulle ha kransekake, kjente jeg at jeg ble mer og mer urolig i kroppen. Svetten kom og jeg fikk hetetokter. Det ble min tur til å bestille - en tacobagett, jeg betalte og skulle skrive på kvitteringen siden det var reserveløsning når jeg merket at ikke alt var som det skulle. Ørene begynte å suse, synet ble svekket og kroppen føltes ut som at den hadde dampet i en badstue med flere hundre grader. Jeg holdt meg fast og kjente overkroppen min falt fremover mot benken og hun som jobbet der. Jeg hørte hun sa "oioi", så er det litt svikt i hukommelsen min. Husker jeg kjente en trygg hånd på skulderen min, den holdt meg fast så jeg ikke skulle falle bakover. Om jeg husker helt riktig, så svaiet/ristet jeg forsiktig og kraftig frem og tilbake for å klare finne balansen. Hva skal man gjøre i en sånn situasjon der man ikke har kontroll over kroppen? Jeg gjorde det jeg kunne og holdt meg fast og oppreist med alle mine krefter mens hun som jobbet spurte om jeg hadde epilepsi eller diabetes. Det kom en vakt bort og spurte hva som skjedde, går det bra og skal jeg ringe til ambulanse? Plutselig var det en stol bak meg som den fremmede mannen hjalp meg til å sette meg ned på. Prøvde virkelig å komme til meg selv igjen mens jeg kjente at det suste som niagara falls i ørene, hetetoktene som fikk svetten til å piple frem fortere enn kviser på uren og fet hud, synet som forsvant i full fart for så å rygge tilbake i skallen min og svimmelheten som fikk alt til å snurre rundt som en karusell. Jeg fikk ett glass vann og kjente jeg klarte å prate. Forklarte at jeg hverken hadde epilepsi eller diabetes, men det kunne være at jeg hadde veldig lavt blodtrykk eller blodsukker. At jeg ikke hadde spist ennå siden jeg skulle ha baguett og kjøpe meg en cola for å få fart på blodsukkeret. Når de skjønte det gikk bedre, spurte vakten meg om det gikk bra at han gikk videre. Jeg tok baguetten og sa tusen takk for hjelpen litt sjenert men med takknemlighet i stemmen og øynene, gikk inn for å kjøpe meg cola og vandret hjem. Ringte kjæresten for å ha en trygghet til jeg kom hjem igjen.

    Hadde det ikke vært for at jeg stod der jeg stod, hadde jeg nok gått i bakken. Og hadde det ikke vært for de fremmede jeg tilfeldigvis hadde rundt meg, hadde jeg nok gått i bakken. I dag er det så mange mennesker som ødelegger vårt syn på menneskeheten, med både voldtekt, mishandling, krig, tyveri osv. Det er disse små hendelsene som i dag, som gjør at jeg får en følelse og ett lite håp om menneskene. At det faktisk finnes gode mennesker, fremmede ser at noe er på vei til å skje og stepper opp. Ikke alle som ville ha holdt en fremmed person de ser er på til å besvime oppe med en trygg hånd. Det at jeg fikk den hånden på skulderen min ga meg en trygghet om at jeg ikke ville falle bakover. De handlet raskt og rolig.

    Tusen takk for at dere gir meg og andre ett håp for menneskeheten. Takk for at dere er til og har ett godt hjerte! Dere får kanskje ingen overskrift eller midtsiden i vg, men dere blir sett på som hverdagshelter og gode personer for de dere hjelper.

    Mamma og lillesøsteren min har også vært helt fantastiske i dag. De har tatt vare på valpen min og meg i dag. C har holdt rundt meg, spurt meg flere ganger om jeg trenger noe og strøket meg på armen og håret. Mamma har hatt momo tid med twist, gitt han mat og gått ut med han. Jeg er så takknemlig for dere, for hver dag ekstra jeg får med dere.

    - Silje.



    kommentarer til "Nytt håp om mennesker."

    NA

    05.08.2014 kl.03:46

    Du får fantastiske tilbakemeldinger for det det gjenspeiler deg. DU er fantastisk! ;) Stå på.

    -NA, nymfoman sexblogger


    legg igjen en kommentar...








    hits