Unnskyld, men jeg er fortsatt meg? (tjorvi)



  • Unnskyld, men jeg er fortsatt meg?


    Det surrer veldig mange tanker i hodet om dagen. Noen ganger blir det vanskelig f fatt p de, s de flyr videre til de forsvinner i mrket. I lpet av det siste ret har det skjedd s mye rundt meg, bde positivt og negativt. De som har fulgt meg p facebook og her p bloggen vet det meste, eller vet vel s og si alt jeg har gtt gjennom.

    Noe av det mest triste, er vel at jeg har mistet mange jeg trodde var mine venner. De jeg en gang hadde det s morsomt med. Jeg burde vel kanskje ha skjnt det allerede i starten fra da jeg var lengst nede og havnet p Sanderud - ikke ett sprsml om hvordan jeg hadde det, ikke ett eneste ett. Burde vel kanskje ha skjnt det allerede da, at de ikke var ordentlige venner? Det var heller det man kaller for bekjente? Men er det ikke nr man ser sine venner slite at man skal stille opp og hjelpe de opp igjen, gjre s de fler seg trygge og elsket. Det er hvertfall snn jeg tenker, og det er snn jeg er mot mine venner som sliter.

    Dere vet ikke hvordan dere skalhndtere meg n, men hva er forskjellen? Er det det at jeg har slitt psykisk og hatt mer motgang enn dere? At jeg faktisk ndde bunnen og gjorde alt jeg kunne for kjempe meg p topp igjen? Eller er det det at jeg fikk diagnosen sterk ADHD? Jeg syns det blir feil av dere si at dere ikke vet hvordan dere skal takle og hndtere meg n, at dere er redde for at jeg skal klikke p fest og kaste alt veggemellom. Kan jeg f si dere en ting; jeg har mest sansynlig hatt ADHD hele livet, har jeg noen gang reagert snn som dere er redde for at jeg skal gjre? Ja, jeg har hatt mine sinte stunder, men dere lyver til dere selv om dere sier at dere ikke har hatt det ogs. Vet dere hva? N fr jeg faktisk hjelp mot diagnosen min, noe som gjr meg bedre. S jeg hper virkelig at dere har det godt med dere selv, dere hjalp meg ikke en eneste gang. Dere ville heller "snakke" bak ryggen min istedet for sprre meg om hvordan jeg hadde det, hvordan jeg ville reagere etc. Unnskyld for at jeg ikke er bra nok for dere, eller s perfekt som dere, for at jeg bare er den enkle Silje Lien. Eneste forskjellen n og for ett r siden? Jeg har ftt en diagnose.

    Alt jeg trengte var din hnd, hvor var den?

    Til alle dere der ute som fler at dere ikke har noen som vil hjelpe dere eller som stiller opp, jeg er her. Ikke tvil p det ett sekund, noen gang.

    - Silje.



    kommentarer til "Unnskyld, men jeg er fortsatt meg?"

    mamsi

    29.01.2014 kl.16:29

    Du er fortsatt deg ja, tvil aldri p noe anna!! Alt som har skjedd siste ret har bare gjort deg sterkere. Du vet sikkert selv hvem som har vrt der, og fortsatt er der for deg! De som ikke er der gr virkelig glipp av noe. De gr glipp av ei fabelaktig herlig jente. Ei jente som fortsatt er den samme som for 1 r siden. Ei jente som er sterk og tr sette ord p ting. Ei jente som det er lett vre glad i. Ei jente som har bevist at mptgang gjr en sterkere! S, fortsett vre den du er du lillegull! Fortsett vre, nettopp DEG ♡

    Eline J Westrum

    30.01.2014 kl.12:03

    Jeg forstr hvor vondt det er, og fler det likt som deg snuppa. Jeg er er for deg uansett, diagnose eller ei. Gode eller vonde dager, spiller ingen rolle. Du er like fantastisk p topp som p bunn!

    freakdeeluxe

    30.01.2014 kl.19:35

    h, kjenner meg s utrolig godt igjen, og er leit hre at du ogs har det snn. Det er s vondt det, nr venner snur ryggen. Du virker som ei fin jente, og hadde fortjent den hnden holde i, som du sier du ikke hadde. Skulle gjerne vrt der for deg, om jeg kjente deg. Sender en stor styrkeklem<3

    Luftballong i vildens sky

    22.03.2014 kl.02:35

    Jeg vil gjerne flge deg her p bloggen, men jeg finner ingen steder hvor det str at jeg kan flge deg?

    Silje K.L/tjorvi

    02.04.2014 kl.08:29

    Luftballong i vildens sky: Det er veldig rart ... Jeg skal se om jeg kan finne det ut:)


    legg igjen en kommentar...








    hits