"Alt kommer til å gå bra" (tjorvi)



  • "Alt kommer til å gå bra"


    Det er ordene jeg hører flere ganger om dagen. Den type setning er som brekkmiddel for meg, har virkelig gått så lei det. Det er så lett for folk å si, at det virker som at det nesten har blitt en "uvane" å bare si det til folk som man leser om, eller som man vet sliter. Det er mye lettere å si "du kommer til å få det bra", enn å faktisk føle det den personen sier. Om jeg hadde fått 10 kroner for hver gang noen hadde sagt det til meg, hadde jeg garantert vært millionær - eller noe i nærheten da. Hvorfor ikke heller si noe litt mer "personlig", sånn at vedkommende faktisk føler at du bryr deg? Jeg fikk verdens søteste melding av bestevenninna mi i dag, den gjorde virkelig dagen min. Man trenger ikke ofte å skrive så personlige meldinger til fremmede, ikke det jeg skal frem til. Men ofte kan man faktisk redde liv, ved å bare smile til en fremmed på gaten. Har dere tenkt over det?


    Det var så mye glede i den meldingen, at jeg begynte å grine av glede. Det betydde mer for meg enn det jeg kan forklare, å bare få en sånn melding helt plutselig. Når man får sånne når man minst forventer det, det er da det betyr mest. Det er hvertfall sånn det er for meg, ikke sikkert det er sånn for alle her i verden. 


    Akkurat nå føler jeg at alt rundt meg har stoppet, alt har blitt pauset. Føler meg nesten lammet i kroppen, siden jeg er så sliten. Orker ikke snakke eller forklare noen ting lenger. Er så slitsomt å faktisk dra ting ut av min egen munn. Derfor er det så godt at jeg har den bloggen her, og ikke minst min blå og fine dagbok. Da har jeg faktisk ett sted jeg kan skrive ned alt, der jeg kan formidle hva jeg føler uten og måtte åpne kjeften min en eneste gang - med mindre jeg må gjespe eller noe lignende da. Har dratt frem min lille (eller store, om det heller passer) boble, som jeg vandrer rundt i. Begynt å stenge meg litt inne igjen, noe som definitvt ikke er ett bra tegn. Var litt derfor jeg ble sendt på Sanderud, så de kunne sprekke den fine, lille bobla mi. For når jeg først sperrer meg inne, er jeg ikke lett å få tak i. Jeg kan gjerne bare sitte å nikke til det du sier, uten å en gang få med meg eller bry meg om det du sier. Det er ingen god følelse for den som faktisk prøver å snakke til meg, det er som å snakke til en ganske solid murvegg noen ganger. 

    Føler at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger. All energien min har plutselig blitt borte. Den lille "puffen" som var i meg, har forsvunnet. Jeg kan sitte å stirre rett i en vegg og bare forsvinne, litt etter litt. Det er som at det mørke hullet bare prøver å suge meg inn, mer og mer. Hvor lenge skal jeg faktisk orke å drive på sånn? Hvor lenge skal jeg orke å føle at jeg ikke kjemper for noen ting? Og ja, jeg er fullt klar over at jeg kjemper for å få ett bedre liv, så den regla trenger jeg ikke. Jeg føler meg bare tom, at alle følelsene mine har forduftet. Har prøvd å smile til mamma flere ganger i dag, men jeg har ikke fått det frem. Det er som gravd lengst inni sjela. Har ikke hatt energi til å gå ut av senga omtrent, bortsett fra når mamma tvang meg (på en god måte, ikke minst) og ta meg med på en luftetur. Hadde nesten lyst til å stelle meg på alle fire og bjeffe. 

    Jeg velger å tro at jeg en vakker dag skal bli bra igjen. Jeg vet bare ikke når eller hvor jeg blir det. Har fått høre at jeg er i en lang prosess, men den prosessen skyver jeg snart langt inn i kaviarstjerna, for jeg har gått så lei alt sammen.

    Nå skal jeg vente på at vaskemaskinen blir ferdig, så skal jeg sove. Skal på samtaletime i morgen, til og med skrevet ett brev til han så jeg skal slippe å snakke så utrolig mye. Er ikke så blond som det ser ut til, tenker lengre enn nesa rekker. Hvertfall en gang i blant.

     





    kommentarer til ""Alt kommer til å gå bra""

    E.J

    29.04.2013 kl.23:25

    Dette innlegget var utrolig fint, kjenner meg igjen! Et enkelt "hei" kan redde dagen! <3

    Synøve - kommenterer tilbake!

    29.04.2013 kl.23:27

    Det høres ikke ut som du har det helt tipp topp. Og jeg kjenner meg så alt for godt igjen i det du skriver. Jeg skal ikke vere personen til fortelle deg hva du skal gjøre eller noe sånt. Men bare vit at du ikke er aleine. Det er alltid noen der. Se mer positivt på det positive og la det negative dø ut. Ver sterk.

    Ida C West

    30.04.2013 kl.00:20

    oh, nå gikk det opp for meg at jeg har den uvanen. Ikke at jeg sier den til andre, men hadde jeg fått en tier hver gang jeg prøver å forsikre en av mine nærmeste om at "det ordner seg altså" så hadde nok jeg vært millionær jeg og.

    Godt å se at du fikk en så fin melding. <3 Ellers vet jeg ikke hva jeg skal si til deg, så jeg nøyer meg med å si lykke til, og at jeg virkelig håper at ting blir bra for deg :)


    legg igjen en kommentar...








    hits