The beginning (tjorvi)



  • The beginning


    Mange tenker kanskje; "nei, enda en rosablogger...". Men slapp av, jeg er nok langt ifra det. Jeg kommer ikke til legge ut treningstimene mine, bilder av alle klrne mine, legge ut bilder av sminke og ... - ja, dere skjnner kanskje hvor jeg skal frem til? Jeg er mer den som har litt sjlironi og galgenhumor, pluss jeg tenker at bloggen kanskje kan hjelpe meg gjennom det her, utenom min lille, kjre dagbok. Det er mange som spr meg om hvordan jeg har det, og istedet for bruke "ctrl + c for s trykke ctrl + v", tenkte jeg at jeg kan blogge om hvordan jeg har det. Det er ogs for at andre som sliter med det samme som meg, skal forst at de faktisk ikke er alene om det. Vi er flere og vi blir flere som sliter med det her. Det str veldig godt beskrevet her, en side som er skrevet av psykolog Pl-Erik Gulliksrud.

    For dere som ikke leste teksten under bildet (noe jeg normalt gjr, eller er det bare meg?) s kan jeg fortelle litt om meg selv. S, here it goes.


    Jeg heter Silje (sist jeg sjekket) og er ei jente p 22 r, fdt p alles Valentines Day - for dere som ikke vet nr det er, s er det 14 februar. Er 164 "hy" og veier 48kg (gjorde det igr). Mamma og pappa bor ikke sammen, har heller aldri vrt gift. Har en kjreste som er hy, mrk og kjekk. Er vel nesten alle jenters drm? Om jeg da har forsttt det riktig .. Navnet p bloggen "tjorvi" kommer av at jeg ble kalt for Tjorven nr jeg var bittelita, st og uskyldig - noe jeg fortsatt pstr at jeg er! Jeg er en av de "han-der-oppi-skyene" aka gjerne Gud vil teste litt ekstra. Har opplevd mange <<traumatiske>> hendelser i mitt liv, som samtaleterapauten min fortalte meg. For meg er dette egentlig bare normalt, jeg er p en mte ganske vant til det, men det har nok blitt for mye gjennom rene. Det endte med at jeg gikk inn i depresjon og angst i januar i r (ret er 2013, for dere som henger en smule etter). Kjresten fikk meg til ringe legen etter en uke med grining, fltes ut som at Niagara Falls prvde fosse ut gjennom yeeplene mine enkelte ganger. Ble frst sykmeldt i en 2 uke, s 2 uker til fr jeg fikk samtaletime hos Samtaletjenesten en torsdag 28. mars. Der tok jeg en skalt test, for se hvor jeg l an i terrenget. Damen jeg pratet med fortalte at hun s jeg scorte ganske hyt p bde angst og depresjon der og da, pluss at jeg sliter litt med den satans fringa gjennom kjeften. Allerede p mandag mens jeg satt og skravla med fastlegen min, ble jeg sendt til Sanderud (NB! Som ikke er ett galehjem med folk i tvangstryer som gr rundt og skaller i vegger, har hr som str opp etter man har rrt ett elektrisk gjerde eller trill runde yne - noe jeg tenkte det kanskje var). Var der i rundt 2 uker, noe jeg ogs kommer tilbake til. Er fortsatt sykmeldt ... Gr til samtaletimer bde hos Samtaletjeneste og DPS 1-2 ganger i uken. Jeg vandrer rundt i min egen lille boble, der jeg prver beskytte meg selv. Det er ikke alltid like lett, for enkelte ganger fler at jeg blir trekt i alle kanter av "sykdommen" eller hva man n kan kalle det.




    Det er her bare starten, p et liv jeg vil skal bli bedre. Bedre enn det der er n. En vakker dag, skal jeg bli frisk, i verste fall s skal jeg lre meg leve med det.




    Stikkord:


    kommentarer til "The beginning"

    Mamsi

    24.04.2013 kl.21:49

    Sterke lille jenta mi <3

    Tiril

    25.04.2013 kl.08:12

    Jeg er s stolt av deg, snuppa! Du er s sterk!!! <3

    Ida

    25.04.2013 kl.08:37

    <3 Silje, jeg er her for deg!

    Fade Away

    25.04.2013 kl.15:58

    Gleder meg til lese bloggen din videre og nsker deg lykke og sender mange gode tanker ^-^<3

    St p ^-^<3

    Maria

    25.04.2013 kl.22:43

    Hper du fr det bedre! Kjenner meg igjen i en del av det du forteller om, og burde egentlig hatt meg en tur for snakke med noen proffesjonelle :P Hadde et relativt normalt liv frem til 2005, og s begynte ting balle seg p, og i 2010 ble det spesielt gale... Har ofte flt det samme angende "the man upstairs" om at han har WAY TO MUCH fun on my expense, og at ting virkelig begynner bli NOK! Men i r har jeg bestemt meg litt for prve forandre ting (bde meg, mten jeg er p og tenker p, samt omgivelsene mine) i et hp om at det skal bli bedre! Tips: sjekk ut kognitiv terapi! Det handler mer om endre tankegangen. Ingvar Wilhelmsen er ganske flink i dette emnet, og s er det bok som heter "Tenk deg glad" av David Burns. Fikk sistnevnte i gave fra min kjre mann fordi jeg var s langt nede, og han ganske lenge hadde desperat prvd f meg i bedre humr, og ikke tenke s negative tanker. Kanskje det kan hjelpe deg litt? Gi deg en liten boost? Uansett, lykke til videre <3 Det blir bedre!

    Ta vare p deg selv! :) For du er verdt det!

    Silje K.L/tjorvi

    25.04.2013 kl.22:59

    Maria: Ja, hrt om det med kognitiv terapi. Prver gjre om tankegangen min hver eneste dag. Skrive ned 3 positive ting hver dag, men ikke alltid like lett. Har noen ganger jeg plutselig er i godt humr, s gr det 5 minutter - og depresjonen er tilbake.

    Hper det gr bedre med deg n, ingen fortjener ha det snn! Det er godt hre at du har noen som hjelper deg gjennom det, det kan gjre ting lettere hndtere mange ganger!:-)

    Anonym

    18.06.2013 kl.23:04

    Du er ufattelig sterk. Ting er ikke alltid like lett, men kanskje en dag finner du ut av ting.


    legg igjen en kommentar...








    hits